Min hund er ikke så dum alligevel

De sidste to uger jeg var i skole, havde jeg Fenris med. En af dagerne var der en fra klassen, der havde sin chihuahua med, og hunderne legede rigtig god sammen.

Min hund gider ikke rigtig at hilse på mennesker han ikke kender, og ejeren af den chihuahua var en af dem, ham ikke gad. Alligevel, dagen efter hun havde sin hund med i skole, gik Fenris hen til hende og klynkede over at hendes hund ikke var med i dag også.

 



 

Min hund

Jeg får tit at vide, at det er synd for min hund.

Jeg fik et spørgsmål på mit arbejde, om hvorfor min hund mangler så meget hår, og jeg svarede med sandheden. Han har et defekt gen. Den del af genet, der koder for at han skal have hår på sin krop, er defekt. Det er et dominant træk, og de bliver derfor hårløse med kun en udgave af genet, altså heterozygote. Er de homozygote bliver hvalpen ikke til noget indeni mavsen på hundemor. Rasen kommer også med hår, som er et recessivt gen, og de er derfor nødt til at være homozygote med det gen, for at få hår.

Nok nørderi. Men hende der stillede mig spørgsmålet på arbejde er meget mere nørdet på det punkt, end mig. MEGET. "Ej, det er synd. Man skal da ikke avle på defekte gener" sagde hun. Jo, jeg er ret faktisk enig der, i prinsippet. Men min hund er glad. Han kan trække vejret normalt. Han har ikke hoftedysplasi. Han har ikke 3 gange mere hud end nødvendigt. Hans kranie er ikke for lille til hans hjerne, hvilket ville føre til masser af smerte. De ting jeg nævner her er få af de ting man ser i forskellige hunderacer i dag. Ting, der ikke kommer af defekte gener, men af selektiv avl, gone wrong. Er min hunds defekte gen så slemt, så?

 



 

Much needed update..

Jeg tænker, at nu kan jeg godt røbe, at det er Danmark jeg bor i. De ting der har gjort at jeg har ønsket at skjule det tidligere, er så distanceret fra nutiden, at det er ligemeget. Tager jeg fejl? Shit happens. Jeg kan bedere lide at skrive på dansk. I er meget velkomne til at ikke forstå mig.

Siden sidst.. Wow mand. Jeg giftede mig med han færingen jeg kort nævner i et indlæg. Ooooog nu er vi skilt. Good riddance. Jeg har læreplads, og bliver udlært dyrepasser på min fødselsdag til næste år YEAH.

 

Jeg har hund!!!!!!!! Han er en Chinese Crested HHL og hedder Fenris (fimsedreng)



 

Hundegenser

Etter å ha strikket maaaange menneskegensere, var det litt morro å strikke en hundegenser.

En avler jeg har stiftet et internetvennskap med, etter å ha kjøpt marsvin fra henne, så noen av de tingene jeg har strikket. Hun synes det var pent, og etter litt snakk ble vi enige om at jeg skulle strikke til hundene hennes. Det første var hennes PSPP, Barbie. Jeg har mødt Barbie (og flere av hennes hunder) og hun har det mest barnilge og kjærlige sind.

Nåh, jeg ble ferdig i starten av denne uka, og fikk bilder av Barbie i genseren i dag. Jeg sier meg fornøyd.

 




Hvis dere ønsker å vite hvem avleren er, av interesse for hennes dyr, må dere gjerne kontatke meg, slik at jeg kan sende dere videre.

FÆRØYA

Tror ikke jeg har nevnt at jeg har ny type her i bloggen. Anyways, vi har vært sammen en god stund nå, og han er Færing. Mora hans ga meg noe garn i julegave, og et hefte med masser av oppskrifter. Først strikket jeg en "typisk Færøysk genser" til meg selv. Det har vært ferdig leeeenge.



Og for nylig ble jeg ferdig med en "typisk Færøysk genser" til typen også. Hva er vel er Færing uten Færøygenser? Og så er den da også strikket av Færøysk garn selfølgelig.



 

Det neste blir at jeg strikker en "typisk Norsk genser" til oss hver.

Nostalgi Strikk

Mammaen min elsker farger, så jeg tankte å strikke en jakke til henne hvor jeg bruker alt restgarnet jeg har liggende. Den skal så strikkes i lapper med forskjellig tema, og sys sammen til en jakke. Spennende prosjekt :)

 

Da jeg var ferdig på jobb i dag, og satt i garderoben fikk jeg så en kjempegod ide! Sist jeg besøkte mammaen min i Norge fikk jeg et lite nostalgi sjokk. Vi var i Cubus, og jeg fikk øye på noen sokker med blomster på. Som barn hadde jeg strømpebukser med PRESIS de samme blomstene på. Så ja, ideen jeg fikk i garderoben på jobben, var at jeg kunne strikke en lapp, med en blomst fra sokkene på (behøver jeg å si at jeg holdt på å kle på meg sokken da jeg fikk ideen?)

 



Tomme løfter?

Igjen tenker jeg at jeg ønsker å begynne med å skriver her. Og hvis resultatet er det samme som før, så stopper jeg om en uke...

 

Oh well. Jeg har ikke rotter lengre. Å ha rottene gjorde det vanskelig for meg å komme videre med min utdannesle. Heldigvis gikk den ene avleren med på å ta alle jentene til seg. Jeg er utrolig glad for det, da jeg VET de har et godt hjem. 
Til gjengjeld har jeg to skjeggagamer nå.

 

Jeg har også begynt å strikke riktig mye. Altså, jeg har alltid strikket, men nå er det RIKTIG mye. Inntil videre i år har jeg strikket 4 gensere, 1 jakke og 1 kjole. Og selvfølgelig har jeg gang i maaange andre ting også. Hadde et nyttårsforsett om å ikke starte på en ny ting før jeg var helt ferdig med en annen ting. Det brøt jeg i dag. Men det er ok. Det jeg startet på, som resulterte i "bruddet" er et restgarnsprosjekt, så det er et sånt som skal ligge en gang i blant.

 

Jojo, men hvem vet. Kanskje bloggen kommer til å handle om strikkingen min fremover? 

Hvil I Fred Ziggy Stjernestøv

Mit nakenmarsvin, Ziggy, er død. Vi vet ikke hva som skjedde med han, men vi fant han død i buret. Han hadde oppført seg normalt dagen før. 

 

Hvil i fred undelige skapning. Du var en populær fyr.


Enda.. Flere.. Rotter..

Ny rotte. Igjen, igjen. Men denne gangen er det er Fuzz (hårløs). Jeg går ut fra at fargen er enten Agouti eller black, og så er hun Berkshire. Hun heter Britney.

 

 

Og med denne rotta er jeg oppe på 10 dyr alt i alt.

Soap and Skin

Hvilken musikk jeg hører på varierer hele tiden. Trods det, er der en artist jeg aldri blir lei av, og som jeg hører på ganske så regelmessig. Soap and Skin. De første gangene jeg hørte hennes musikk, syntes jeg det var litt merkelig, men etter hvert begynte jeg å elske det. Har flere venner som har hadt det på samme måte. Jeg vil så gjerne se henne live en dag! Tror ikke der er mange andre artister, som kan fremføre med så mange følelser som hun gjør.



Spiracle  

Jeg ble kjørt ned

JEG HAR DET OK! Det er ingen grund til å bli bekymret. Men jeg ble faktisk kjørt ned i går. Av en hjemmesykepleier. Dere ser godt ironien i det?

Jeg er ganske imponert. Min sykkel er helt fin. Der er en bule i fronthjulet, og en rift i setet, men jeg kan fortsatt sykle på den. Jeg slo ikke hode i asfalten, selv om jeg fløy 2 meter. Og jeg har ingen brudd.. Eller, jeg er ganske øm i det ene benet, men jeg kan godt gå! Skal allikevel en tur på skadestuen i kveld.

Oooops

Skulle hente en rotte jeg hadde reservert i dag, og kom hjem med to. Den ene, som var planlagt har samme fenotype som min gamle avdøde dame, Dead (red eyed champagne berkshire). Jeg har valgt å kalle henne Madame Kiki Ze Chameleon. Den andre jeg tok med hjem har jeg ikke funnet navn til enda, men har noen ideer jeg leker litt med. Hun er blue blazed eller husky. Grunnen til at jeg tok henne også, er fordi hun, av en eller annen grunn, er kjempeliten. Hun er "flytteklar", men liger en som er bare en uke gammel. Utrolig søt.

Her kan dere se størrelsesforskjellen. Der er 6 dager mellom dem.





En God Tid Er Over

Fotograf: Johannah Jørgensen
3 år siden på en bar. Forholdet var nytt, og alt var fint.

Meg og Christoffer har bestemt oss for å gå fra hverandre. Følelsene var ikke der, verken hos meg eller hos han. Vi er fortsatt venner, og vil fortsatt bo sammen. I alle fall så lenge jeg er uten inntekt.

Jeg har det egentlig fint med det. Altså, jeg er selvfølgelig trist. Vi har jo hatt en fin tid sammen, og deler mange minner. Men jeg har akseptert det, og det har han også. 

Sov Søtt Rosenknop

Så er ikke Rosenknop hos meg mere. Hun hadde nok ikke smerter enda, men hun hadde tre svulster, så vi bestemte at hun skulle få fred. En perfekt rotte på alle måter. Mange med negativt syn, fikk et positivt syn på rotter etter at de møtte Rosenknop.

Hvil i fred min baby. 

17. Mai I Et Annet Land

Jeg kom til å tenke på det med å feire 17. Mai i et annet land, og hvordan det er for meg, ved å høre på en sang. Hvorfor akkurat den sangen (og hvilken sang det er) kommer jeg tilbake til.

Nå har jeg bodd i et annet land i 3 år, og denne 17. Mai vil bli min tredje her i dette landet. For dem som ikke har fått det med seg, så flyttet jeg hit for å bo med kjæresten min, og jeg har veldig mye å gjøre med hans foreldre (selvsagt). Av nysgerrighet og respekt har de spurt mye inn til hvordan vi feirer vår grunnlovsdag, og prøvd å gjøre dagen så "17. Mai" aktig som muligt for meg. Om her er nordmenn som samler seg for å gå i tog vet jeg ikke, men den del har jeg erstattet med å se det på NRK, som svigerfamilien faktisk har. Ellers spiser jeg tofupølse med brød og is. Så er jeg glad nok. Selvfølgelig mangler alle de der leker, men helt ærlig? Jeg savner dem ikke, haha.

Om 17. Mai i år blir som de andre år jeg har hadt her, har jeg ikke planlagt enda. Men noe som ER planlagt, er en knosert jeg skal til. Så kommer vi tilbake til det med sangen:

Det var denne sangen som fikk meg til å tenke på 17. Mai, fordi det er dette bandet jeg skal se 17. Mai! Jeg gleder meg!!!

Nye rotter hjem

Fredag fikk jeg hjem den rotte fra henne i paralellklassen. Hun heter Lady Annabelle De Lizar, og er Chocolate Berkshire Fuzzbærer.

Her hadde jeg nettopp kommet hjem med henne. Hun hadde hadt en lang dag, og var veldig søvnig, så hun sovnet i skjerfet mitt, som lå på mage min. Der lå hun i noen timer. Utrolig søt!

Den andre fikk jeg i dag. Hun heter Puerto Princesa Von Krokodillus, og er Ruby Eyed Fawn Hooded Missmarked Headspot Dumbobærer Dobbeltrex. Hun har en del hår enda, så blir spennende å se hvor naken hun blir. Min vakkre Rosenknop er hennes tante.

Slapper av i transportkassen på vei hjem med bussen. Hun hadde nok også hadt en lang dag.

 

Sammensettningen var noe av det letteste jeg har opplevd. Satte dem inn i buret, og så la de seg sammen for å kose. Har sett en dominanskam, og den var veldig fredelig (nå er de trods alt bare 5 uker gamle, da). Begge er veldig oppsøkende, så tror de blir kjempetamme og morsomme å ha. 

Tilfeldigheter

Jeg har snakket om at jeg skal ha nye rotter og jeg har snakket om at jeg har begynt ny skole.
I går skrev en av dem jeg skal ha rotter av, og ut av litt snakk om alt og intet, fant vi ut av at vi har begynt på samme utdannelse samtidig, MEN i forskjellige klasser. Vi bestemte oss uansett for å møtes i ett av friminuttene, noe vi gjorde i dag. Hold opp hvor var det hyggelig. Hun er like rotteobsessed som meg.
Enda mere positivt med den utdannelsen. Har enda ikke mere negativt ved den, annet enn det faens traktorkjørekortet.

 

Og så har det skjedd noe skjeldent. Jeg har foreslet meg i en kjole på nettet. Da den var litt dyr tenkte jeg at jeg ville sy den selv, og ringte mamma for å få råd. Hun mente (og har nok rett i det) at det ville bli dyrere å sy den selv, så hun ville sende meg penger til den, sånn at jeg fikk kjolen (TAKK MAMMA). Man skulle tro det var ganske lett å bestille en kjole, ikke sant? Neida. Prøvde mange ganger, men når jeg skulle betale fikk jeg en error. Litt mailing frem og tilbage med henne som sto bag hjemmesiden. Henvise til en annen hjemmeside (eiet av samme person). Virker enda ikke. Mot min vilje prøver jeg paypal, og da fikk jeg det endelig til. Siste gang jeg kjøper ting over nettet...

Men dette er da kjolen:





Kan kjøpes her og her.
Vil helt klart anbefale å bestille der hvis man finner noe man liker. Henne bak hjemmesidene har gitt meg en fantastisk god sørvis, og har vært veldig tålmodig, noe som kan gjøre meg til fast kunde. Forutenom at jeg ikke er så rik for tiden, så blir nok ikke mye internettshopping på meg fremover. Har mange dyr, og har man tatt på seg det ansvar å ha dyr, skal de prioriteres.

Hvil I Fred Dead

Nok en gang har en av mine rotter forlatt meg. Desværre skjer det ganske ofte på denne måten, når man har mange og de blir jo bare 2 år i gjennomsnitt. Denne gangen var det Dead.

Som jeg nevnte i forrige innlegg, så skulle marsvinene kastreres. Det ble de i går. Vi tok bussen til dyrelegen med dem klokken 7 om morgenen, og fikk dem avlevert. Så var det bare å dra hjem, og vente til de var ferdige. Klokken 15.20 var vi der igjen, og som vi hadde avtalt med vår dyrelege ville vi ta med noen rotter (alle, utenom Alice, faktisk). Først får vi oppdateringer på guttene, hvor vi blandt annet får vite at de skal ha smertestillende i tre dager, som vi må gi dem.
Så undersøkte han Dead. Hun var der pga. en svulst, og den var blitt så stor at den var i veien for henne. Den hadde også vokset på en rar måte, og var begynt å bli litt blå. Selvom hun ikke var undervektig, så hadde hun gått mye ned i vekt (hun pleide å være gigantisk). På grunn av alt det bestemte vi oss for at hun skulle slippe.
Rosenknopp hadde også også en svulst på samme sted, men den var betydelig mindre, og påvirket henne ikke av den grunn. Hun hadde også en liten forkjølelse.
Ruby var der pga. sitt øye igjen. Vi har brukt to forskjellige øyendråper, og ingen av dem har virket. MEN, det skader ikke hennes øye (ingen rifter) så vi kan godt la det være. Det eneste vi skal være obs på, er å rense hennes øye om der er mye porphyrin rundt det. Og noen ganger når der er mye porphyring rundt der får hun en tendens til å rive hårene av armene og noen ganger risse seg opp. Så, om hun gjør det, skal hennes armer smøres med en salve vi har fra dyrelegen. Ellers var hun på sin virkelig søte side, og slikket dyrelegen på fingrene i mens han undersøkte henne. Tror hun er min "nye" hjerteknuser. 
Siste var Strawberry. Jeg vil gjerne gjennta dyrelegens ord: "Åh, hun ligner en Disney figur. Men er dere sikkre på at dere ikke er her for å snakke om overvekt?". Det var vi så ikke. Hun hadde også en forkjølelse, litt værre enn Rosenknopp. De skal begge på medisin.

 

 

Hvil i fred Dead-musen

Da jeg kjøpte henne var hun kjemperedd alt og alle, men bare med god tålmodighet ble hu kjempefort tam. Hun var også en av burets karakterer, med "OCD". Komme til å savne den lille klovnen.

 

Mitt Dyresnakk = Ditt Outfit Update

På Mandag som var begynte jeg på skole jeg hadde søkt meg inn på (mener at jeg har skrevet om det her, dog kan jeg ikke finne det). Nå har jeg kun vært der i tre dager, men jeg liker meg kjempegodt der! Jeg har alltid hadt problemer med å snakke med de andre i klassen, og endt opp med en eller to venner (Øko var et unntak. Vet jeg ikke har skrevet om Øko, og det derfor ikke gir noen mening. Men har planer om å gjøre det senere en gang). Bare på de dagene jeg har vært der nå, har jeg snakket godt med 6-7 stykker! Jeg sier "godt" fordi jeg er sinnsykt dårlig til å holde en samtale kjørende, og det ender ALLTID med awkward silence. På veien hjem i dag, satt jeg og tenkte litt på hvorfor jeg nå plutselig får til å ha så gode samtaler med mennesker jeg aldri har mødt før, og kom frem til at der er fordi vi er en gjeng NØRDER. Vi har alle en interesse innenfor dyr. Godt nok mange forskjellige dyr, men bare det at der er den felles interessen og nørderiet hjelper mye på det for meg, tror jeg. Har en fornemmelse av at der er noen som ikke er like engasjerte, men det skal jeg ikke si så sikkert enda. Vil helst ikke dømme på forhånd. 
Det eneste som er virkelig negativt med den linjen jeg går på, er at man MÅ ha traktorkjørekortet for å få lov til å ta eksamen. Jeg hadde planer om å aldri kjøre.. Noe.. (Jeg har hørt 100 ganger at det er lett å ta det kjørekortet, så PLEASE ikke si det, hvis du hadde tenkt det).

 

OG SÅ SKAL JEG HA 3 NYE ROTTER!!!
En av hanrottene fra samme kuld som min fantastiske Rosenknop, er nå far til et kuld hvor jeg har reservert en Fawn Hooded Mismarked Headspot (Dumbobærer) Dobbeltrex (nok den jeg har med det lengste navn på hvilken type den er), og hun er klar om 2-3 uker. Rundt samme tid er en annen rotte jeg har reservert klar, og hun er Chocolate Berkshire (vet ikke hvilke ører hun har enda. Tror ikke avleren gikk så mye opp i hva de forskjellige ting het). Så er det den tredje.. Hun er ikke født enda, og jeg vet ikke om der er noen planlagt parring engang. Men Christoffer fant en som hadde et Devil kuld, og skrev til henne. Alle jentene var reserverte, men hun skrev oss opp til et eventuelt neste devil kuld OG et eventuelt kuld hos en av hennes venner som også drev med rotteoppdrett.

Mye dyresnakk her nå? Det må man bare venne seg til på min blogg. Dyresnakk her, er det samme som "outfit" på mange andre blogger. Jeg er jo heller ikke ferdig med å snakke om dyrene mine. Jeg har jo også marsvin! De fikk nytt bur i går. Og da de enda slåss, så ble de vasket før de ble satt inn i det. Det første som skjer er at Minor gir Ziggy en dyp rift i halsen. Siste utvei nå, er kastrering. Ringte dyrelegen om det i dag, og "vår" dyrelege var ikke tilgjengelig, så han ville ringe oss i morgen. Dumme, dumme, dumme dyr. Men de er søte da. 

 


Meg og Minor aka. han som påfører Ziggy skadene. Jeg forstår ikke hvordan et så søtt vesen kan være så aggressivt og voldelig. 


Og rompa til Ziggy. Er en del sår, med det tok litt lang tid før vi oppdaget det hele, da deres slåsskampe ikke SER så ekstreme ut. Det har vi jo nå funnet ut at de ER. Og selvfølgelig, da vi oppdaget dette begynte vi jo å gjøre ting for å hindre at det skulle fortsette. Ziggy er sårfri nå, utover det han fikk på halsen i går.

"Preikende vegetar...

... hold nå kjeft med din jævla propaganda"

 

Settningen over er kanskje i hardeste laget, men hver gang jeg nevner at jeg er vegetar til noen, så spørr de inn til min matvane, hvorfor jeg er det og om det ikke er åh så vanskelig. Når jeg så har sagt mitt, får jeg vite at jeg preiker, og skal la være med å tvinge mennesker til mine holdninger..... (!?!?!?!??!)

Jeg gidder ikke å gå inn på om hvorvidt jeg synes det er ok å preike om vegetarisme, eller hvordan jeg selv forholder meg til det. Det er ikke meningen bak dette innlegget.

Men jeg er virkelig trett av i scrolle ned over facebookveggen og se en milliard statuser om at i dag har vi spist kjøttboller i brunsaus eller indrefile av svin. Først og fremst, så er jeg ikke interesert i å vite hva andre har til middag, vegetar eller ei. For det andre, når jeg snakker om mine matvaner får jeg vite at jeg ikke skal preike. Hva så med alle de gangene jeg skal lese om hvor mye kjøtt andre spiser? Og hva med når de så også legger ut bilde av det? Jeg synes faktisk ikke det er særlig morsomt å se det. Om det er meg som er trangsynt, for å tenke på det som et lik, eller om det er andre som er hensynsløse er være opp til hver enkelt å bedømme (her vil jeg dog påpeke, at jeg er fulstendig klar over at de nok ikke tenket "åh, jeg må ikke legge opp bilde. Hva hvis en vegetar ser det").

Nå er det sikkert en del som tenker "men så la vær med å se da". Det kan da også de som klager over preikende vegetarer gjøre! OG, når det er på ens facebookvegg 20 ganger om dagen, så er det ikke så lett å "bare se vekk".. 

 

Over til noe med litt mer munter tone. Jeg har flere ganger nevnt at jeg og Christoffer vil bli veganere/mere veganske i vår diet. Det går faktisk riktig godt! Kan ikke huske sist vi kjøpte ost, melk eller egg. Vi unngår også matvarer med disse produktene i, og det er lettere enn vi hadde fryktet. Helt veganske er vi ikke enda, må jeg innrømme. Men vi er godt på vei.

 



Et bilde av Prinsesse Leonardo. Den dyktigeste veganeren i huset.


Det er ikke så mye som skal til

Jeg leste dette innlegget på oeyvind.blogg.no, som fikk meg til å tenke tilbake på en, av mange hendelser fra da jeg var i Kenya. Akkurat denne hendelsen har jeg tatt med meg igjennom livet, og ønsker å leve opp til det. Jeg ser også mye opp til min far og stemor for det de gjorde. 

 

Da jeg var i Kenya var det valg, og de to som var presidentkandidater var fra to forskjellige stammer. Om jeg husker riktig var det Kikuju og Luhja (har mest sansynlig skrevet det feil). For "oss" virker dette likegyldig, men i Kenya ble det "krig" mellom menneskene i disse stammene. Spessielt i slumområdene. Jeg var aldri i slumområdene, så jeg fikk ikke sett hvor ille det faktisk var. Men en av gangene vi var på vei hjem fra up-country, for å besøke min stemors familie, fikk vi sett noe av "the riot" som vi kalte det (det var interresant hvordan språk påvirket oss da vi var der). Vi så bildekk i brann, og oppbrente mini-kiosker og grønnskashandlere.

Nå, men det var ikke det jeg ville skrive om. Det jeg ville skrive om var denne ene dagen, som jeg husker som om det var i går. Vi skulle av en eller annen grunn inn til byen. Fra hotellet til matatuholdeplassen var der et lite stykke å gå. På den veien var der alltid mange mennesker, og akkurat denne dagen var det en som kom over og begynte å snakke med oss, en med dressjakke. Først tenkte vi at det var en av de mange som ville spørre hvor vi var fra, for så å fortelle hvor mye han elsket det stedet. Da han var helt ved oss, kunne jeg se at dressjakken var skitten. Han fortalte at han var fra slummen, men kunne ikke gå hjem nå. Han var av Luhja-stammen, og de fleste i hans slumm var Kikuju. Det betø at han ville få bank. Vi spurte om han ikke bare kunne skjule hvilken stamme han var fra, men det var ikke mulig. De ville spørre etter legitimasjon, og hvis han ikke viste den ville han også få bank. Han spurte så, om han ikke kunne få litt penger til mat, sånn at han klarte seg gjennom denne dagen uten å måtte gå hjem. Min far ville ikke gi han penger, da han var redd for at han ville kjøpe seg alkohol istedefor, så vi tok han med på en resturant, og kjøpte et måltid til han. Og imens vi ventet på at maten skulle komme, satt vi å snakket litt med han, slik at han fikk selskap. Jeg husker fortsatt gleden i hans ansikt da han fikk maten. Og da han spiste kunne man godt se at han var sulten. Nå var det jo også skomaviki og ugal med kjøtt vi bestilte til han, hvilket er livretten til en Kenyaner. 

Jeg har ikke så mange bilder fra Kenya lengre (ny data osv) men fant tre jeg gjerne vil dele:
Dette var huset vi bodde i da vi var up-country og besøkte familien til stemoren min, som jeg nevnte helt oppe i dette innlegget.

Her er et bilde av Kilimanjaro (det ligner bare skyer, men ja.. Det er et fjell). Det så vi, da vi var på vei til Mombasa.

Og dette bilde er fra Mombasa. Byen er delt i tre halvøyer (eller "hel"øyer. Husker ikke hetl). To av øyene var sammenkoblet med en bor, imens den øyen vi skulle til brukte ferjer. Dette er en av tre ferjer. Følte meg ikke heeeeelt trygg på den, men jeg er her i dag jo, så det gikk godt haha.

 

Busy Weekend

Så har jeg hadt enda en av de der helger, hvor der bare skjer noe hver dag. Vet jeg ikke har skrevet om en slik helg før, men har dem en gang i blandt. 

 

Fredag:
Kjæresten min og noen av hans venner står for et arrangement som heter Totentanz. Siste Totentanz var denne fredagen, hvor Miss Fish, Oracle O og No More spillet. Var egentlig en stille og rolig aften, men da vi skulle ha No More sovende hos oss hadde jeg brukt hele dagen på å rydde litt her hjemme. Ble derfor veldig trett i løpet av aftenen. Vi var først hjemme klokken 4.30, og No More dro allerede klokken 10.00 om morgenen. De prøvde å ikke vekke oss, hvilket var veldig snilt av dem, men det lykkest dem dog ikke. Meg og Christoffer prøvde å sove igjen etter de hadde gått, men det lykkest oss ikke. Derfor en trett Lørdag.

 

Lørdag:
Hadde for leeeenge siden bestilt biletter til en konsert med Blixa Bargeld (I gave til Christoffer. Husker ikke om det var julegave eller fødselsdagsgave), og den lå denne dagen. Selv om vi dro dit sent, så var vi de første som kom, og fikk derfor sitte (ja, sitte) fremst. Christoffer, som hadde sett Blixa Bargeld live før, mente at han var i godt humør denne gangen. Det første han sier etter første nummer er "this is the smallest place I have ever played. Welcome to my livingroom". Han fortsatte med jokes igjennom hele konserten, og musikken var utrolig vakker!! Helt klart en av de beste konsertene jeg har vært på!

Dette var et av nummrene som fanget meg mest:

 

Søndag:
Jo, det var i går. Før helgen hadde jeg funnet en som ville selge et rottebur, som virkelig, virkelig, virkelig, virkelig (osv) fristet å eie. Snakket litt med henne, og hun ville kun ha 500kr for det (hun ga selv 2500kr for det), og fikk svigerfar til å kjøre og hente det. Har i dag satt rottene inn i det, og det ser ut til å være en suksess!!!


Slik ser det altså ut. Sorry for dårlig kvalitet på bildet. Gadd bare ikke ta et med mobilen, for så å overføre det til dataen, så ble et webcam bilde.

 

Nå skal jeg bare ordne nytt sted til marsvinene, så håper jeg at jeg kan falle til ro når det kommer til det med å endre dyrenes hjem......

 

 

 

 

Og helt til sist!!! Min fantastiske Alien er død. Det er en stund siden det skjedde. Hun forlot meg så altfor tidlig, og det er nok et av de tungeste tapene jeg har opplevd. Savner henne enda, selv om det er noen uker siden det skjedde.


Hun var så pen, så rolig, så oppsøkende. Hun var perfekt. Hvil i fred min skatt.
(Det er også henne jeg bruker som header) 

Meg og Christoffer



Satt og så igjennom bildene mine på Facebook, og fant dette. Det St.Hans for snart tre år siden, og det var første gang Christoffer besøkte meg i norge.
Hold opp hvor mye vi har forandret oss! Christoffer har jo rødt hår, og for noen dager siden fikk jeg Chelsea Cut. 

Flotte fyrer

Ville egentlig bare dele et bilde av guttene mine! 


Leonardo, Tom og Ziggy

Alien er en stjerne

Jeg fortalte tidligere om en facebookside jeg liker, som heter Rat Logic. Siden fungerer enkelt. Man kan legger opp et søtt/morsomt/normalt bilde på veggen deres, og noen gangen tar dem bak siden bildet, og gjør det om til en meme, somregel med en tekst som får "oss rottefolk" til å tenke "åååh ja, rotter hahaha".
Jeg har sendt inn bilde til dem et par ganger, og to av gangene har bildet blitt brukt. Morsomt nok var begge gangene et bilde av Alien. Deler bildene med dere her.

Dette bildet ble tatt få dager etter at jeg fikk Alien hjem, og hun var enda en liten babymus. Hun elsket å ligge på denne måten, og til alle som kjenner sputnikker, så vet man at hun ligger rimelig feil.

Dette er så det andre bilde de har brukt. Jeg så det først i dag, og det er det siste de har postet på sin side. Det har fått utrolig mange likes og delinger allerede. Men lille baby er en stjerne haha. Den andre rotta på dette bildet er Rosenknop.

 

Beste sørvis!!

I går var jeg og Christoffer så trette, at vi bestemte oss for å bestille mat. Vi ble enige om, at siden vi ikke hadde gått ut denne helgen kunne vi godt. Ble min yndlings Indiske rett, som består av blandt annet spinat og fetaost. Desværre ikke vegansk. Og Christoffer fikk sin yndlingsrett, hvilket betyr at den består av for det meste kikerter. I mens vi ventet på at maten skulle komme, ringte han som kjørte og sa at han hadde kjørt feil, og ville bli 15-30 minutter for sen. Wow, han har kjørt mye feil, tenkte jeg. Jeg kunne merke jeg ble mer og mer trett og sulten, siden jeg alltid fryser og får rendende nese når det skjer. Jo lengre jeg ventet, jo mer irritert ble jeg. SÅ kom han. Christoffer åpner, og jeg hører han andre sier "utbringningen får dere gratis, siden vi var så langsomme om det. Og se her, vi gir dere også gratis salat og samoraer og noen annte (kunne ikke høre hva det var)". Christoffer spørr for en sikkerhets skyld om det er vegetarisk, og det er det!! Jeg kunne virkelig merke at veien fra irritert til kjempeglad var kort.

 

Nå sitter jeg her og spiser restene, og tenker over at jeg har den perfekte døgnryttme for skole, og så går jeg ikke i skole. Jeg våknet AV MEG SELV for over en time siden. Men jeg har mye jeg har lyst til å gjøre hjemme, så det passer meg faktisk fint. I dag skal marsvinene bades. Ikke fordi de stinker. De slåss bare så mye, så de skal ha ny lukt, slik at de tror de ikke kjenner hverandre, og kan bygge opp hierarkiet på nytt. Så må jeg også vaske bur, husene, matskålene og ALT annet de bruker. Når jeg har gjort det, skal jeg rydde "hobbybordet" mitt, slik at jeg kan gå i gang med den genseren jeg snakka om i forrige innlegg. Og så er det jo de typiske ting, som oppvask, tøyvask, gulvvask osv. Uhg, skulle ønske jeg var LITT mer forberedt da jeg flytta for meg selv. Men det er nok min egen feil. Jeg sier det bare, dere  som bor til mor, hjelp til i hjemmet. Der er kanskje kjedelig, men du gjør deg selv en tjenese til når du bor alene!!

 

Så kan jeg jo ende innlegget med en liten søt marsvinehistorie fra i går:
Jeg hadde gitt alle tre en bit agurk hver, og de satt i hvert sitt hus og hygget seg med favorittsnakken. Ziggy, som er eldst, ble først ferdig med  spise, så han løper inn i huset til minstemann, Leonardo, og stjeler hans agurk. Stakkars Leonardo, tenker jeg, men det er jo slik naturen er. Er man minst er man nederst i hierarkiet, og får stjålet maten sin en gang i blant. Men så løper Leonardo over til Ziggy og stjeler den tilbake. Oh, han er en tøff en. Meeeen det går ikke lang tid før Ziggy stjeler den igjenn. Leonardo er jo som sagt en tøff en, så han stjeler den tilbake, og setter seg i sitt hus med rompa til, slik at Ziggy ikke kommer så lett til når han vil stjele den igjenn. Men Ziggy gir seg ikke, og får til sist agurken igjenn. Nå stjeler han Leonardos ide, og setter seg med rompa til, han også. Betydelig mere effektivt, da han er en god del større og feitere. 

Sy det selv

Jeg fant en genser på internettet, som var perfekt. Gidder ikke beskrive den, men den hadde noen detaljer jeg forelsket meg i. Selv Christoffer likte den! Så ser jeg på prisen. 650kr. Altså, jeg og Christoffer lever kunn på hans stipend. Det er dobbelt uteboende (på grunn av noen ting jeg ikke nevner her), og var det ikke det, så hadde værken vi eller dyrene mat. Vi klarer oss faktisk ganske fint på de pengene. Men vi lever et rimelig rutinert liv, og har ikke råd til store økonomiske endringer. Hvilket vil si, at to av den genseren ville bli for mye for vårt budsjett. Selv en av dem ville bli det. 

Nå, men til poenget: Jeg viste den til svigermoren min, som mente jeg bare måtte sy den selv. God ide tenkte jeg, men jeg har ikke noe stoff. Så var svigermor snill og kjøpte det til meg + noen andre ting jeg vil trenge når jeg skal lage den. Så, wish me luck! Kanskje jeg er søt, og lager et innlegg hvor jeg viser resultatet? 

 

 

Kan jo også nevne, at på grunn av den økonomiske situasjonen vi er i, har jeg avslutta utdannelsen jeg holdt på med fordi jeg ikke fikk stipend. Og nå holder jeg på med å søke meg inn på en annen utdannelse, hvor jeg vil få LØNN!! Enda et pluss er at dette er noe jeg har mere lyst til, enn det andre jeg gikk.

Hvil I Fred Gone

Vi trodde ikke du ville bli ett år, men du ble to. Bilde er kanskje ikke det beste, men det viser hvor få krefter du hadde igjen. Du fikk en melon, og sovnet imens du satt å spiste på den.

 

Minor Tom skulle til dyrelegen med en liten forkjølelse. Vi har som en regel, at vi alltid tar Gone med når vi skal til dyrelegen på grunn av hennes sykdomshistorie. Vår faste dyrelege, som ellers har strukket seg langt når det kom til å la henne leve, sa at nå var nok tiden kommet. Tiden hvor det er best hun slipper.

Then and now rat edition

Jeg liker en side på facebook, som kaller seg for "rat logic". Når man har rotter, og lærer seg litt om hva som er "typisk rotteoppførsel" så kan den siden være virkerlig morro! Men i dag hadde de startet en tråd som gikk ut på å legge ut bilder av rottene som baby (eller når de hadde fått dem hjem) og sammenligne med hvordan de er nå. Såååå, jeg ble fristet til å gjøre det samme selv. Her.. !

 

Skal prøve å være like god til å holde meg til rekkefølgen jeg fikk dem i denne gangen også.

 

Gone:
Som jeg fortalte i mit første innlegg om rottene, så er Gone Husky, hvilket vil si at hun fader. Nå får dere se hvor mye en Husky kan fade (ikke alle fader like mye!!)

Slik så Gone ut da vi kjøpte henne. Og da hun ble født var hennes farge mest sansynleig helt solid. Da hun allerede hadde faded en del når vi fikk henne, kan vi aldri finne ut presis hvilken farge hun er, men hun er mest sansynelig Black.


Gone, nesten helt hvit. Hun her bare sin lille "A" i pannen. Den har hun enda.

 

Dead:
Med denne jenta er det ikke like morro å se på fargeforskjeller, men størrelse!!

Da jeg kjøpte henne var hun kanskje 2-3 måneder gammel, så hun var ikke helt  liten. Men sammenlignet med hvordan hun er nå, så var hun mikro.


Lille tykke! Sist jeg veide henne var hun nesten 500g. Det er en stund siden nå, så hun har sikkert nådd de 500g.

 

Rosenknopp:
Første rotta jeg fikk følge bildemessig fra hun var baby!

Her bodde hun fortsatt hos avleren. Hun har også rustet en del siden dette bildet ble tatt (Å ruste er presis hva det høres ut som. De blir mere rød i pelsen. Rosenknopp er Agouti, og det er veldig normalt for Agouti og andre agoutifarger å ruste eller silve)
(Dette bilde et tatt av avleren. Jeg har ikke tenkt å kreditere avleren (eller andre avlere) på bloggen, da jeg ikke ønsker at noen, igjennom det, skal finne ut hvilket land jeg bor i. Hvis der er noen som skulle være interesserte i å kontakte avlerne, så kontakt meg! Jeg sender dere gjerne videre. Dette høres kanskje merkelig ut, men det er bestemte personer jeg "skjuler" meg for. Og med mindre du er de bestemte personene får du gjerne vite hvor jeg bor. Men jeg vet jo aldri om de personene kommer inn på min blogg eller ei)

 
Rosenknopp med sin lille hengemage. Og hvis dere sammenligner de to bildene her av henne, så kan dere se at hun er mere rød i pelsen på det siste. Det er ikke belysning som gjør det, overhodet.

 

Alien:
Det her er nok det mest forvirrende kjøp jeg har gjort noen gang. Jeg leste at hun var siameser, og reserverte henne av den grunn. En siamerer rotte er det samme som en siameser katt (og kanin og marsvin), grå på nese, ører, poter og hale, så er resten hvitt. Men når jeg har reservert henne ser jeg dette bilde:

Rimelig ensfarget. Jeg trodde det var en feil eller at jeg var blitt lurt. Men da jeg fikk henne hjem hadde hun sin fine siamese avtegning.


Slik er Alien nå (dette er jo også headeren min). Jeg lærte senere at siamesere "pointer". Det vil si at de er født ensfarget, og i løpet av de første ukene "vandrer" fargene til snuten og rundt haleroten. 

 

Alice og Ruby (Søstrene):
Igjen er det størrelsen som er morsom! Alice er jo Agouti, men jeg synes ikke hun har hverken rustet eller silvet. Kan være jeg bare ser henne hver dag og ikke legger merke til det.

Åh de var så små! Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg husker dem som de minste rottene jeg har hadt! Rett etter jeg hadde hentet dem var jeg i en dyrebutikk for å kjøpe mat til dyrene (sa selvfølgelig i fra om at jeg hadde med meg dyr, slik at jeg ikke ble beskylt for å stjele eller lignende). Mange kom opp til meg for å si hvor søte de var. Da de spurte hilket dyr det var, og jeg svarte rotte, var det nesten som om de løp vekk, HAHA!


Det deilige med å ha søstre, er at man kan se søskenkjærligheten!

 

Strawberry:
Jeg vet ikke om det er så morro å gjøre dette med Strawberry... Altså, hun var gigantisk da vi fikk henne, og det har ikke akkurat endret seg!!

400g, 4 måneder, dagen etter at hun kom fra Tyskland. Tenk, 4 måneder.. 


Sikkert over 500g. Kan ikke huske hennes alder, men hun er min yngste, dog største. Jeg elsker denne klossmajoren!!

Leonardo Da Think White Duke has arrived

I går var Christoffer og hentet Leonardo, som jeg skrev om tidligere. Han er så liten og søt. Avleren ville han skulle veie 300g før han skulle til oss, og akkurat det gikk litt langsomt for han, etter at han måtte forlate mor. Når man ser avlerens bilder av marsvinebabyer er det vanskelig å se for seg hvilken størrelse de har, selv om man vet vekten (og selv om jeg har rotter på 400g og 500g). Han er kanskje rundt 6-8cm (believe it or not).

Og så er han bare sinnsykt pen med sine virvler over hele kroppen!

Og sammensettningen har godt kjempegodt! Der har vært mye rompesniffing og noseoffs, som er helt normalt. Først i dag har jeg hørt klapping med tennene. Ellers har de bråket mere enn før. Som jeg skrev på Facebook, har det hørt ut som om de har hadt det villeste rave-party siden Leonardo ble satt inn. 


Prøvde å ta bilde av dem alle sammen, men da marsvin er fødte neurotikere er det ikke lett.

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » September 2015
aligtini

aligtini

25, Utlandet

Synes du jeg skriver sjovt? Jeg skriver dansk. Jeg er nordmand, men har boet i Danmark i siden 2011 nu. Min blog vil mest handle om min uddannelse, min hund, min hobby og måske lidt min hverdag. Jeg har sådan set ikke en plan for min blog. Den vil fungere som en lille hygge dagbog, tror jeg. Det er tydeligt for mig, i din kommentar, om du har læst i min blog eller ej. Kan jeg se at du ikke har læst, vil det have den modsatte effekt af hvad du prøver at opnå. Jeg kommer ikke ind på din blog og kigger. Follow my blog with Bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits